Larvik Bueskyttere

Click here to edit subtitle

Klubbens historie

Larvik Bueskyttere ble stiftet på et møte 21. mars 1968. Initiativtakerne til dette møtet var Walter Krohn Johansen og Per Kristian Egrem. 14 fremmøtte tegnet seg som medlemmer, og til stede var også Rolf Eistad, formann i Larvik Ungdom og idrettsnemd, representant for den tidligere bueskytterklubben som ble nedlagt 10 år tidligere. Representanter fra klubbene i Tønsberg og Porsgrunn var også til stede, og første leder ble Per Kristian Egrem.


Klubbens første treningssted de første årene var kjelleren på Larvik yrkesskole, blant annet med et sikringskap som sto farlig nær skytemattene og dermed fikk besøk av piler som egentlig skulle treffe blinkene. Skyteavstanden var bare 10-12 meter, men trening ble det. Klubben fikk leie et jorde ute ved Kaupang som utebane.


19. april 1968 stilte klubben for første gang med skyttere på et stevne. Det var i Tønsberg, og 12 deltakere totalt stilte til start. Klubbens skyttere trente noe med både Tønsberg og Porsgrunn den første sommeren for å opparbeide seg en viss konkurransetrening. Sommeren 1969 reiste noen av klubbens skyttere til Oslo for å delta på Ekebergtreffen, men på hjemreisen ble stevnet omdøpt til "ekebergbommen".


 På denne tiden kjøpte klubben sitt første klubbhus, nemlig en kiosk fra Stavern som ble fraktet til Kaupang på en lastebil. Denne kiosken var 3 meter høy, og siden veiene ikke var som i dag, og det var en god del ledninger som krysset veien, noen ganger  i lav høyde, tok turen ca. 3 timer.


De første årene økte medlemstallet på tross av heller dårlige treningslokaler, selv om noen av medlemmene sluttet og dannet Sandefjord bueskytterklubb. På denne tiden hadde vi trening i bomberommet på Mesterfjellet. Det var et råbarket miljø, vannet rant fra vegger og tak, og for å dempe på fuktigheten ble det hengt opp plastforheng og satt inn et par 4 kW-varmeovner. Det hjalp en del, men både matter og stativer mugnet fortsatt.


Klubben kom videre til andre lokaler, som forsvarets befalskole i Stavern, hvor vi var en vintersesong. Det neste lokalet klubben hadde, men som ikke ble brukt, var loftsetasjen i kornsiloen nederst i Kongegata. Her var det også blant annet rotter, men klubbens medlemmer ryddet, sopte og satte opp vegger slik at det ble en fullverdig skytebane. Men 14 dager før klubben skulle innvie dette lokalet hadde den nye eieren av bygget, Farrisfabrikken, satt opp bjelker på kryss og tvers uten forvarsel, og dermed var det slutten for det lokalet.


Gunnar Myre med fabrikken sin på Hegdal ble klubbens redning, her fikk vi trene i lagerhallen mellom pallereolene som var fulle av malingspulver. Vi var der i to vintersesonger. Da, i 1974, kom klubben inn i en bedre periode angående treningslokaler; klubben flyttet til kjellerlokalet i Sverre Stenslands verksted, hvor klubben var frem til 1983. Dette lokalet hadde liten takhøyde, og etter som medlemmene ble eldre og høyere måtte de hogge seg ned i betonggulvet for ikke å slå buen i taket. Videre flyttet vi til gymsalen på Mellomhagen skole, hvor vi var et par år. I 1988 flyttet vi til Bommestadhallen, og der har vi vært siden. Stedet er fint og har bra lokaler, så vi hpåer vi kan forbli der en god stund til.


Også når det gjelder utebaner har vi fartet rundt i distriktet. Som nevnt tidligere var den første utebanen vår på Kaupang, og man trenger store arealer til å skyte ute. Lengste skyteavstand er 90 meter, og sikkerhetsavstand utover dette er 40 meter. Da er det jo selvsagt at områdene ikke akkurat stod i kø for oss, i tillegg burde de være skjermet for turgåere til en viss grad. Klubben var på Kaupang til 1972, da vi fikk opparbeidet et område bak Løveskogen travbane, et myrlendt terreng som ble planert og drenert på dugnad. Her var vi til 1979, da vi flyttet til Lisasletta, hvor det også måtte fjernes trær og busker på banen. Veien til banen ble også gruset slik at den ble kjørbar. Våren 1981 ble det nåværende klubbhuset bygget, med tilbygg som kom i 1998. Den gangen var Lisasletta en oase uten noe vind inne i granskogen, i kontrast til dagens flat hogst i området. Om det er klegg, mygg og knott på Lisasletta er dette lite mot det som var bak Løveskogen, til de som mener at dyrene er plagsomme.


Klubben bemerket seg tidlig med prestasjoner både nasjonalt og internasjonalt. Karin Larsen tok sitt første NM-gull innendørs i 1970. Det som huskes best fra den første tiden er vel Egil Borgen Johansen, som deltok for Norge under OL i Munchen i 1972. Det ga klubben en gyllen start på sportslige aktiviteter. Frem til i dag har klubbens skyttere tatt hjem ca. 30 gullmedaljer fra norske mesterskap, noe som inkluderer 11 lag-gull, og her er det damene som har tatt flest gull med 7 totalt. En av disse er Turid Hasselgård. Hvor mange sølv og bronsemedaljer har vi ikke framskaffet noe antall på, men at det er mange flere enn antall gull, det er helt sikkert.


På jubileet i 1998 ble det sagt at vi hadde vært på pallen så og si ved alle NM, at vi hadde stilt på de siste 10-12 årene, og at vi håpet at det ville fortsette inn i fremtiden. Det som ble sagt den gangen har medført riktighet, for en eller annen i klubben havner på pallen når vi stiller på NM.


Klubben har arrangert mange og varierte stevner. Blant disse var NM skive i 1973 på Hovlandbanen, NM jakt og felt i 1977 ved Vittersøskogen, NM innendørs i 2002 i Stavernshallen og NM skive i 2003 ved Brunvallgård i Brunlanes. Det blir mye å nevne alle de om lag 200 stevnene vi har arrangert disse årene, men kort fortalt kan det nevnes at vi har arrangert kveldsstevner, vanlige skivestevner, både ute og inne, klubbkamper mot både Porsgrunn og klubbene i Vestfold, distriktsmesterskap, kretsmesterskap og jakt og felt-stevner. De siste årene har vi også arrangert rene juniorstevner.


Det mest kjente blir Bøkeskuddet, som har blitt arrangert hvert år siden 1969 med unntak av i 1975. Et av dem ble omdøpt til "bøkespruten", det var i 1980. Hver sommer arrangerer klubben dette stevnet, selv om det ikke har blitt titulert med dette navnet på mange år. Dette stevnet ble først arrangert på Hovlandbanen, så på Sportybanen, videre på Hallebanen og de siste årene på vår eminente treningsbane Lisasletta.


Medlemsmassen vår har hatt liten variasjon, den har heller hatt en stabil svak økning frem til rundt 1998. Ved 30-års-jubileet da var vi 44 medlemmer. På 10 år fordoblet medlemsmassen seg til 77 medlemmer i 2008. Det kan også nevnes navn med tanke på medlemmer; hederstegn fra forbundet har klubbmedlemmer fått fem  ganger. Først fikk Håkon Hasselgård gulltegn for innsatsen som forbundstrener og for sin tid som president. Vigdis Fjeldstad har fått sølvtegn for sin mangeårige innsats i forbundsstyret og innenfor utdanning og ungdomsarbeidet. Bjørn Omholt ble tildelt hederstegn i gull to år etter han tidligere fikk tildelt sølvtegnet. Senest ble også Heidi Bjelland tildelt hederstegn i sølv i 2014.


Det er også hyggelig å gi bort hederstegn. Klubben har statutter for to typer slike, en for sportslig aktivitet og en for administrativ aktivitet. Vi har også æresmedlemskap som øverste hederstegn, dette er det to medlemmer som innehar i dag, Per Kristian Egrem og Bjørn Omholt. Sverre Stensland, som har gått bort, hadde også denne æresbevisningen. Klubbens hederspris ble første gang utdelt i 1978 til Tove Sletten, senere fikk Karin Larsen og Åge Hansen hver sin i 1979, Torbjørn Berglund i 1980, Turid Hasselgård i 1985 og 1997, Håkon Hasselgård i 1991, Robert Enger for sportslig aktivitet i 1994 og Arild Lysnes i 2008 for mange år med innsats for klubben.